30. april 2011 Eg likar deg

sa læraren til meg.

Det gjorde meg godt.

Det fekk meg til å gjere mitt beste,

og litt til.

mandag 7. juni Internasjonalt arbeid og inspirasjon

Verden blir definitivt mindre.

Skolen min er med på flere internasjonale prosjekt, deriblant to eTwinning-prosjekt. I dag var jeg først med på et dialogmøte med både lyd og bilde, og hele 36 personer fra ulike land i Europa deltok. Etterpå snakket jeg med min bror via skype. For noen er dette sikkert ikke noe å skryte av, men for meg var dette både inspirerende og motiverende. Jeg tror nok slike møter mellom elever, og det er flere som har prøvd, også motiverer og inspirerer til internasjonalt arbeid. Det er herlig å møte andre mennesker, ikke andre kulturer, men mennesker. Jeg fryder meg!

Søndag 2. mai Prosess og resultat

Sist helg fikk jeg gleden av å tilbringe tre dager og to netter i kloster. Sammen med gode venner og kreative sjeler hadde vi et felles mål; fotografiet og fotografering. Enkelt, men veldig komplisert. Enkelt fordi vi visste hva felles mål hva, komplisert fordi et fotografi inneholder så mange element. Form, uttrykk, komposisjon, teknikk, følelser, stemninger, egenart. Jeg, fotografen, står helt og full til ansvar for både prosess og resultat.

Denne helgen har jeg begynt å lese i boken
"Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar" (Lanfeldt, Elstad, Hopmann (red) 2008)
Tema er Accountability.

Mine videre refleksjoner i uken som kommer skal kan hende handle om;
hvem styrer prosessene og resultatene i skolen?
hvem står til ansvar - for hva?
hva er styrende for utvikling i skolen?

Lørdag 17. april 2010 Opplæring av språklige minoriteter i distriktsnoreg

"I strategiplanen ”Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007 -2009” (Kunnskapsdepartemententet 2007) oppfordres det til å benytte den ressursen som det språklige og kulturelle mangfoldet utgjør i opplæringen: ”I et samfunn som i økende grad preges av kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold, vil en ved å benytte mangfoldet konstruktivt til utvikling av nye ideer og løsninger, kunne øke mulighetene for anerkjennelse, likeverdige tilbud, mestring og utvikling for alle. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter.” Hentet fra Ideheftet Språklig og kulturelt mangfold - en ressurs i opplæringa, Udir.

I OECD sin rapport om opplæring for minoritetsspråklege (juni 2009) sies det bl.a at Kunnskapsløftet har delegert mer ansvar til det lokale nivået. Rapporten påpeker at lærere, skoler og kummuner derimot ikke har fått nok hjelp til å gjennomføre reformen. "Dersom det ikke er nok tilgang på faglig utvikling eller den er fleksibel nok, er det avgjørende at lærere får oppmuntring gjennom kollegabasert læring og nettverk." Rapporten påpeker at lærerene generelt "fortsatt ikke er godt nok forberedt på å tilpasse sin undervisning til de minoritetsspråklige elevenes spesielle behov eller å implementere de nye læreplanene i språk." Vidaere sier rapporten at "Alle lærere - ikke bare språklærere - må kunne foreta språklig underveisvurdering i klassen, undervise andrespråkselever og ha et nærere samarbeid med familier og lokalsamfunn." I tillegg bør skoleledere, seier rapporten, få flere muligheter til faglig utvikling for å fremme et inkluderende og multikulturelt skolemiljø.

I Østbergutvalget sin delrapport , om opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne, sies det blant annet at: "Utvalget vil spesielt peke på inkluderingsbegrepet. Inkludering forutsetter at det etableres et opplæringsfellesskap med rom for alle. Fellesskapet må konstitueres på en måte som gjør at den som deltar der, opplever seg som en fullverdig deltaker, noe som også er et sentralt moment innenfor menneskerettighetsprinsippene."


Mitt spørsmål er om planer, visjoner og styringsdokument tar nok hensyn til distriktsnorge? Og hvordan kan småkommuner som tar imot flyktningar, asylsøkere, arbeidsmigranter klare å legge til rette for at disse får en god nok opplæring? Det blir gjort svært mye bra i kommune-Norge, men jeg tror mange har en vei å gå.

torsdag 25. februar Positivt lederskap og utvikling i skolen?

Mennesker lærer ofte mest ved å lære av hverandre, sier Jan Spurkeland i boka Relasjonskompetanse (Spurkeland 2005) Utvikling av egne ansatte, sier Spurkeland, er ledelsesarbeid og ikke administrasjon. Videre sier han at kollegalæring er like viktig som leder-medarbeider-læring.

Skolen møter stadige utfordringer og krav om endring. "Når virksomheten møter utfordringer knyttet til økt endring, turbulens og kompleksitet, blir problemstillingen å gjøre det kreativt nye som forløser energi og bringer hele systemet inn i en ny ramme" (Johannessen og Olsen 2008)

I siste utgave av bladet Utdanning forteller lærere at de, i en 80% stilling bruker 50 timer pr. uke. I 80% stilling skal du arbeide ca 34,4 t/u. Etter mine beregninger er det ca 16 t overtid hver uke! Er det mulig????? Det blir 4 timer overtid hver dag hvis du jobber 4 dager pr. uke.

For å kutte ned på alt gratisarbeidet vil lærerne ta bort elevsamtalen - som etter mitt syn er et svært viktig middel for både relasjonsbygging og for elevens utvikling. Lærerne regner med å spare 30-40 timer pr år til dette (40 t/år = 1,052 t/u i 38 uker)

Fremdeles er det tre timer for mye pr uke.....

For meg synes det helt klart at det er en feil et eller annet sted!

Lærerne i artikkelen hevder at de ikke ønsker å fremstå som sutrere, men jeg kan ikke hjelpe for det; for meg er dette sutring i stor skala - dere får ha meg unnskylt. Ikke misforstå meg, for jeg mener på ingen måte hverken lærere eller andre skal jobbe dobbel uke, men jeg undrer meg på om vi kanskje må begynne å tenke nytt både på den ene og den andre fronten.

"Ulike perspektiver fremmer ulike løsninger" (Johannessen og Olsen 2008)

Det handler kan hende om hvilket verdenskart vi har og hvilke bakhodemodeller vi har.

Det handler kanskje om å bruke energien på å finne gode løsninger og bidra til utvikling i skolen.