siv grete stamnes

30. april 2011 Eg likar deg

2011-03-30T20:36:00.003+02:00

sa læraren til meg.

Det gjorde meg godt.

Det fekk meg til å gjere mitt beste,

og litt til.

mandag 7. juni Internasjonalt arbeid og inspirasjon

2010-06-07T23:16:00.003+02:00

Verden blir definitivt mindre.

Skolen min er med på flere internasjonale prosjekt, deriblant to eTwinning-prosjekt. I dag var jeg først med på et dialogmøte med både lyd og bilde, og hele 36 personer fra ulike land i Europa deltok. Etterpå snakket jeg med min bror via skype. For noen er dette sikkert ikke noe å skryte av, men for meg var dette både inspirerende og motiverende. Jeg tror nok slike møter mellom elever, og det er flere som har prøvd, også motiverer og inspirerer til internasjonalt arbeid. Det er herlig å møte andre mennesker, ikke andre kulturer, men mennesker. Jeg fryder meg!

Søndag 2. mai Prosess og resultat

2010-05-02T21:43:00.007+02:00

Sist helg fikk jeg gleden av å tilbringe tre dager og to netter i kloster. Sammen med gode venner og kreative sjeler hadde vi et felles mål; fotografiet og fotografering. Enkelt, men veldig komplisert. Enkelt fordi vi visste hva felles mål hva, komplisert fordi et fotografi inneholder så mange element. Form, uttrykk, komposisjon, teknikk, følelser, stemninger, egenart. Jeg, fotografen, står helt og full til ansvar for både prosess og resultat.

Denne helgen har jeg begynt å lese i boken
"Ansvarlighet i skolen. Politiske spørsmål og pedagogiske svar" (Lanfeldt, Elstad, Hopmann (red) 2008)
Tema er Accountability.

Mine videre refleksjoner i uken som kommer skal kan hende handle om;
hvem styrer prosessene og resultatene i skolen?
hvem står til ansvar - for hva?
hva er styrende for utvikling i skolen?

Lørdag 17. april 2010 Opplæring av språklige minoriteter i distriktsnoreg

2010-04-17T11:51:00.013+02:00

"I strategiplanen ”Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007 -2009” (Kunnskapsdepartemententet 2007) oppfordres det til å benytte den ressursen som det språklige og kulturelle mangfoldet utgjør i opplæringen: ”I et samfunn som i økende grad preges av kulturelt, språklig og livssynsmessig mangfold, vil en ved å benytte mangfoldet konstruktivt til utvikling av nye ideer og løsninger, kunne øke mulighetene for anerkjennelse, likeverdige tilbud, mestring og utvikling for alle. En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for anerkjennelse av ulikheter.” Hentet fra Ideheftet Språklig og kulturelt mangfold - en ressurs i opplæringa, Udir.

I OECD sin rapport om opplæring for minoritetsspråklege (juni 2009) sies det bl.a at Kunnskapsløftet har delegert mer ansvar til det lokale nivået. Rapporten påpeker at lærere, skoler og kummuner derimot ikke har fått nok hjelp til å gjennomføre reformen. "Dersom det ikke er nok tilgang på faglig utvikling eller den er fleksibel nok, er det avgjørende at lærere får oppmuntring gjennom kollegabasert læring og nettverk." Rapporten påpeker at lærerene generelt "fortsatt ikke er godt nok forberedt på å tilpasse sin undervisning til de minoritetsspråklige elevenes spesielle behov eller å implementere de nye læreplanene i språk." Vidaere sier rapporten at "Alle lærere - ikke bare språklærere - må kunne foreta språklig underveisvurdering i klassen, undervise andrespråkselever og ha et nærere samarbeid med familier og lokalsamfunn." I tillegg bør skoleledere, seier rapporten, få flere muligheter til faglig utvikling for å fremme et inkluderende og multikulturelt skolemiljø.

I Østbergutvalget sin delrapport , om opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne, sies det blant annet at: "Utvalget vil spesielt peke på inkluderingsbegrepet. Inkludering forutsetter at det etableres et opplæringsfellesskap med rom for alle. Fellesskapet må konstitueres på en måte som gjør at den som deltar der, opplever seg som en fullverdig deltaker, noe som også er et sentralt moment innenfor menneskerettighetsprinsippene."

Mitt spørsmål er om planer, visjoner og styringsdokument tar nok hensyn til distriktsnorge? Og hvordan kan småkommuner som tar imot flyktningar, asylsøkere, arbeidsmigranter klare å legge til rette for at disse får en god nok opplæring? Det blir gjort svært mye bra i kommune-Norge, men jeg tror mange har en vei å gå.

torsdag 25. februar Positivt lederskap og utvikling i skolen?

2010-02-25T17:23:00.009+01:00

Mennesker lærer ofte mest ved å lære av hverandre, sier Jan Spurkeland i boka Relasjonskompetanse (Spurkeland 2005) Utvikling av egne ansatte, sier Spurkeland, er ledelsesarbeid og ikke administrasjon. Videre sier han at kollegalæring er like viktig som leder-medarbeider-læring.

Skolen møter stadige utfordringer og krav om endring. "Når virksomheten møter utfordringer knyttet til økt endring, turbulens og kompleksitet, blir problemstillingen å gjøre det kreativt nye som forløser energi og bringer hele systemet inn i en ny ramme" (Johannessen og Olsen 2008)

I siste utgave av bladet Utdanning forteller lærere at de, i en 80% stilling bruker 50 timer pr. uke. I 80% stilling skal du arbeide ca 34,4 t/u. Etter mine beregninger er det ca 16 t overtid hver uke! Er det mulig????? Det blir 4 timer overtid hver dag hvis du jobber 4 dager pr. uke.

For å kutte ned på alt gratisarbeidet vil lærerne ta bort elevsamtalen - som etter mitt syn er et svært viktig middel for både relasjonsbygging og for elevens utvikling. Lærerne regner med å spare 30-40 timer pr år til dette (40 t/år = 1,052 t/u i 38 uker)

Fremdeles er det tre timer for mye pr uke.....

For meg synes det helt klart at det er en feil et eller annet sted!

Lærerne i artikkelen hevder at de ikke ønsker å fremstå som sutrere, men jeg kan ikke hjelpe for det; for meg er dette sutring i stor skala - dere får ha meg unnskylt. Ikke misforstå meg, for jeg mener på ingen måte hverken lærere eller andre skal jobbe dobbel uke, men jeg undrer meg på om vi kanskje må begynne å tenke nytt både på den ene og den andre fronten.

"Ulike perspektiver fremmer ulike løsninger" (Johannessen og Olsen 2008)

Det handler kan hende om hvilket verdenskart vi har og hvilke bakhodemodeller vi har.

Det handler kanskje om å bruke energien på å finne gode løsninger og bidra til utvikling i skolen.

onsdag 13. januar Best praksis

2010-01-13T22:15:00.008+01:00

Snøballfilm

har laget en rekke gode filmer om

skole i praksis.

lørdag 9. januar Livslang læring

2010-01-09T11:41:00.007+01:00

"Ingen ungdommer skal forlate skolen med mindre læringslyst enn de hadde da de begynte på skolen."
(T.Tiller 2006)
Tiller skriver videre at læring og utdanning er en samfunnsinvestering,
ikke en kostnad.
Hvorfor er det da så mange ungdommer som slutter skolen før fullført videregående? Og dette er slettes ikke noe nytt fenomen!
Hvorfor er det så mange ungdommer som sitter igjen med en læringserfaringing hvor de konkluderer å aldri mer sette sine ben innenfor en utdanningsinstitusjon - resten av livet! I skolen legges grunnlaget for livslang læring! Eller....?
Kjære Kristin Halvorsen og resten av utdanningsnorge -
la oss aksjonere!

Jeg er! Jeg vil! Jeg kan!
Jeg og de andre!
(Helsingborg stads målprogram 1997)

Tirsdag 8. desember Refleksjoner, læring, endring

2009-12-08T21:35:00.003+01:00

Tom Tiller skriver at kritisk refleksjon over de daglige erfaringer er et varemerke for aksjonslæring. "Dessuten retter skoleledere og lærere oppmerksomheten mot aktiv handling for å skape forbedringer i skolehverdagen." (Bjørnsrud 2005)
I dag har vi gjennomført ståstedsanalysen på skolen vår. Det blir spennende å se resultatene og arbeide videre med disse. Gjennom ønsket endring, og kan hende bruk av aksjonslæring, skjer det en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess, sier Tiller.
I tillegg har vi kjøpt inn flere digitale tavler, og en av lærerne har virkelig fått fot på å lage gode undervisningsopplegg i forbindelse med bruk av tavlene! Det er herlig å være på jobb om dagen!

Onsdag 18. november, bruk av digitale artefakter i kunst og håndtverk

2009-11-18T13:31:00.004+01:00

Eksempel på bruk av digitale artefakter. Dette kunstverket er tegnet og formet på en Iphone. Strålende

16. november. Ny dag på NTNU, og hva har jeg lært i dag?

2009-11-16T18:16:00.008+01:00

Pedagogisk ledelse står på dagsorden. Vi har fått i oppgave å si noe om: oss selv - hva står jeg for, hvilken leder er jeg? hvordan bygger relasjoner? faglig ledelse? ser jeg den enkeltes styrke eller ser jeg først og fremst svakher? gir jeg ros? støtter jeg entusiastene? bidrar jeg som leder til å skape et fellesskap? hvordan kan jeg forbedre meg som leder? hvordan virker jeg på menneskene rundt meg? Mange spørsmål til refleksjon.

Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke er tilhenger av balansert målstyring og ledelse ut fra en markedsøkonomisk tankegang. Skolen er ikke "markedsafhængig institution"(Nielsen 2003:179). Gi meg heller lærende-skole-tenking. Refleksjon rundt egen lederstil og egen praksis er viktig. Mange dilemmaer å forholde seg til.
Jeg har hatt en god dag på NTNU, og for meg har det viktigste vært at vi har blitt presset inn i en refleksjon rundt egen lederstil, egen praksis
Jeg gleder meg til å ta fatt på det videre utviklingsarbeidet, både hva gjelder egen utvikling og utvikling på skolen. Jeg vil gjerne forsøke å gjennomføre et aksjonslæringsprosjekt på egen skole, og håper jeg kan få hjelp til det via denne modulen.

søndag 15. november Dialog, kontekst og internett

2009-11-15T09:01:00.006+01:00

Kjellah er, i kommentar til mitt innlegg 7.november, litt urolig for den strenge "her-er-det-jeg-som-bestemmer" stilen som kommer frem i innlegget. Han lurer på om slike saker (tilgangt til internett eller ikke i timene) lar seg løse med dialog i stede for å bruke styringsretten, og står jeg i fare for å "tape krigen", selv om jeg vinner?
Jeg må på ett punkt si meg enig med Kjellah, selvfølgelig skal vi føre dialog.
Min bakhodemodell, med "tankesystem, skjema, kognitivt kart, praksisteori, forforståelse, bruksteori, handlingsteori, indre referansesystem og grunnsyn." (Rognaldsen 2008:122), bygger på bl.a. dialog og en sterk tro på mennesket. Dette er viktig å ha med som bakgrunn, og det kom nok ikke klart fram i forrige innlegg.
Jeg tror likevel at læreren må kunne bestemme når tilgangen skal være der for elevene. Jeg tenker at skal en lærer formidle noe til elevene, og det mener jeg læreren skal, så må han kunne "skru av" tilgangen til internett, og kan hende PC-en. Elevene skal også kunne lytte. MEN, når elevene skal gjøre et arbeide må de ha tilgangen på plass.
På spørsmålet om bruk av PC kan bidra til å utvikle elevens, og her fletter jeg også inn både min egen, lærerens og lederens, mentale aksjonsradius, svarer Krumsvik: "Det avgjerande er sjølvsagt om den digitale kompetansen er på plass for å handtere bruken og det viktigaste: konteksten der denne blir nytta." (Krumsvik 2007:180) Jeg mener den gode lærer vet hvilken kontekst internett, lyd, bilde, IKT skal og bør brukes i.
Vi kan selvfølgelig lure på hvem den gode lærer er, og jeg henviser da til forkning på området. Thomas Nordahl, John Hattie og mange flere har gjort forskning på feltet. Henning sier også noe om den gode lærer i sin blogg 18. oktober. For meg betyr ikke tydelighet med klare regler mangel på dialog. Den gode lærer har i tillegg god relasjon til hver enkelt elev, og dette oppnås via samspill og dialog. Men behøver det være motsetning mellom tydelige grenser, krav og dialog?
Det jeg synes er mye mer urovekkende er at hele skolen, og noen kommuner, vil stenge tilgangen til internett totalt, eller deler av skoledagen. Da taper vi krigen, både i forhold til entusiastiske lærere som har digital kompetanse, og som kan se IKT i en kontekstuelt sammenheng. Jeg tror både skoleleder og skoleeier bør satse kreftene sine på å dyrke fram den gode læreren i stede for å diskutere internett eller ikke, for det har kommet for å bli!

Lørdag 7. november. Accountability.

2009-11-07T19:41:00.016+01:00

Bjørn Håvard tar, i kommentar til innlegget 5. nov, opp spørsmålet om den gode lærer. Han viser til en skole som har tatt styring over elevenes internettbruk i skolen. Noen mener det er uetisk å stenge for bruk av internett i gitte tider på skolen. Uetisk? Mener disse lærerne at det går på bekostning av elevenes selvbestemmelse, medbestemmelse, ansvar for egen læring? Man kan undre seg hva som er oppgaven til dagens lærere! Det er klart vi skal lære elevene opp til å bli selvstendige, ansvarlige, tenkende individ. Vi skal helt klart møte elevene som aktive deltakere i skolen. Men; betyr det at læreren ikke kan, eller skal, bestemme når ulike artefakter skal tas i bruk? Betyr det at alt skal være fritt frem for eleven hele tiden? Hvis det er en felles tid for hele skolen dette betyr så kan man jo bli noe skeptisk, men jeg ville i alle fall være glad for å kunne slå av tilgangen til PC'en generelt når jeg vil at elevene skal følge med i det jeg skal formidle. Det betyr ikke at jeg er uetisk, umoralsk eller ikke tar elevene med. Det er jeg som er lærer, det er jeg som varierer bruk av ulike metoder og redskap. Det betyr at jeg tar ansvar for det oppdraget jeg har fått. Jeg mener at PC' en skal brukes som mer enn oppslagsverk og skrivemaskin, men pedagogen må styre opplæringen. Bruk av wiki, blogg og andre sosiale medier må også brukes!
Det handler om "grunnleggende spørsmål om undervisning, læring og organisering av undervisningsinstitusjoner." (Ludvigsen, 2000) Vi kan ta utgangspunkt i klasserommet som "læringsfellesskap". Ludvigsen sier at dette innebærer at elevene ved hjelp av ulike arbeidsformer skal produsere kunnskap som de kan dele med hverandre og som forankrer seg i det samfunnet elevene lever i. ( Ludvigsen, 2000) Betyr dette at elevene fritt skal styre og bestemme hva de vil produsere, hvilke redskaper de skal benytte seg av? Nei, det skal de jo ikke. Det situerte perspektivet, hvor klasserommet ses på som læringsfellesskap, kan, sier Ludvigsen, integrere både det tradisjonelle klasserommet og det konstruktivistiske klasserommet. Implementering av IKT betyr ikke enten eller, men både og. Det viktigste er hvilke antagelser, hvilke syn man har på læring og skolens virksomhet. Hva er læring?
"Ikt har i seg selv liten endringskraft i forhold til skolens virksomhet. Det er den pedagogiske praksis som er den avgjørende faktoren." (Ludvigsen, 2000)
Det er den gode læreren som vet når maskinene skal skrus på! Det er den gode læreren som engasjerer seg i elevene, som skaper gode relasjoner til hver enkelt, som stiller krav til elevene, som gir elevene god dannelse. Hattie sier noe i sin nye bok "Visible Learning" om den gode læreren, om hva som gir eleven økt utbytte av læringen. Han har et datagrunnlag som overgår enhver undersøkelse. Vi bør kanskje alle lese denne boken. Det har jeg tenkt å gjøre - når jeg får tid. I skrivende stund nøyer jeg meg med å høre hva andre sier om Hattie sine undersøkelser. Mange har allerede lest den. Forskning.no har et innlegg om Hatties resultater.
Bergens Tidende har et lite innlegg om boken som "Undervisningens hellige gral".
(dette bare som smakebiter) Se også Hattie, og andre, på Youtube
Jeg for min del må først skrive ferdig refleksjonsnotatet som skal til innlevering. Jeg er glad for at kollegaene mine tar del i en kollektiv diskusjon, læringsfellesskap. I den kollektive debatten om læring, pedagogisk praksis, ledelse av klasse og skole, og om organisering, kan vi kanskje bli bedre som både ledere og lærere. Sammen kan vi så et lite frø for kulturelle utvidelser.

Torsdag 5. november. Konferanse

2009-11-05T18:13:00.005+01:00

Jippi! Mine kollegaer sier de følger bloggen min! Hurra! Nå utfordrer jeg dem til å delta i diskusjonene!

For en flott konferanse! Gå inn på HSH og les om Lars Vavik sin forskning. Kan ikke gjengi alt her, men du hendelse for en flott og dyktig foreleser!

Han henviser til både Hettie og en rekke andre. Jeg må gå grundigere inn i dette.... men ikke nå, for - Nå er det sosial sammenkomst!

Onsdag 4. november På vei til konferanse i Haugesund

2009-11-04T17:49:00.011+01:00

I morgon og fredag samlar FOS (Forum for oppvekst i Sunnhordland) skuleleiarane i regionen til haustens skuleleiarkonferanse. Eg har gleda meg lenge til endelig å få høyre Thomas Nordahl live. Endå meir spent vart eg då eg las programmet, og fekk sjå at IKT stod på dagsorden! Forskarar frå HSH har akkurat avslutta eit stort internasjonalt forskningsprosjekt: Education, Curricula & Technology. om IKT i skulen og lærarane sine faglege og medodiske prioriteringar i eiga undervisning. Me skal få høyra prosjektleiar Lars Vavik HSH gjera greie for hovudfunna i prosjektet.

Aktuelle problemstillingar har vore:
· Korleis kan IKT i varierte former og i ulik fagleg samanheng bidra til utvikling av effektive læringsomgivnader?
· Kva slags individuelle skilnader mellom brukarane kan gi forklaring på at tilbodet informasjonsteknologien gir kjennest ulikt?
· Kva slags nytt fagleg innhald og nye faglege læringsmål opnar seg med tilgang på informasjonsteknologi?

Heilt klart sentrale spørsmål! Eg gler meg heise!

Lørdag 31. oktober. På søken i det digitale-læringsressurs-havet

2009-10-31T16:34:00.006+01:00

I dag har jeg jaktet på nettet etter gode sider som kan hjelpe meg når jeg skal lage undervisningsopplegg for Smartboardtavle. Er det noen av dere som har gode råd?
Under finner dere noen linker. Jeg står ikke inne for kvaliteten i disse, men de viser i alle fall at mulighetene er mange!

Så kom jeg også over historien om bl.a Lurivar og Heavykatten,
Høyr forteljinga her!

Det gjelder å velge riktig vei når en skal ut i skogen, og det gjelder å vite hva en vil hvor en vil! Her er noen linker, med ulikt innhold og formål:
wii-fjernkontroll og interaktiv tavle,
Low-Cost Multi-touch Whiteboard using the Wiimote,
Storynory,
Eduism,
Smoothboard,
Dammskolen,
Kart i skolen,
IKT-rettleiartenesta-grunnskulen-Fræna kommune
Moava.org,

Det finnes så mye å velge i...... her er 100 Free Online Lectures that Will Make You a Better Teacher

Og ikke glem Snøballfilm! Disse kommer også med nye filmer omkring tema minoritetsspråklige elver i skolen. jeg tror filmene er klare rett over nyttår.

- og når jeg trenger det er det bare godt å sitte å lytte til Tunkatten

..................................................og alt dette er bare en liten kvadruppel promille av det som finnes av program, ideer, hjelp, etc etc etc etc. Guttorm Hveem sin blogg om IKT i læring syns jeg er veldig nyttig å følge. Moldeklev om IKT i skolen har et nyttigg innlegg 12. oktober om praktisktilnærming til digitale tavler. Også en blogg verd å følge!

Vel, jeg fortsetter jakten, og ville sette stor pris på flere gode råd fra dere der ute! og nå skal jeg kose meg med et forsøk på å prøve ut Photostory, og en oppskrift jeg har funnet på norskboka

Torsdag 29. oktober. Flere muligheter

2009-10-29T21:15:00.007+01:00

Jeg er stadig på søken etter nye muligheter. Utviklingen skjer fort, og jeg må gjøre en jobb for å klare å følge med. Stadig finner jeg nye linker på nettet, og stadig øker min kunnskap via skrevne tekster, både i bokform og via internett. Det føles godt! Det ene utelukker ikke det andre. Det er også en fryd å se elever som ivrer over både det de lærer og det de selv produserer. "Digitale medier har et potensiale for å gi skolens mangfold av elever alternative arbeidsmåter og flere strenger å spille på." (Sandvik, I Selj og Ryen 2008)

Se bare på Jakten på beinet som Sandvik henviser til. Denne digitale læringsressursen er særlig tilrettelagt for minoritetsspråklige elever. En fordel ved digitale læringsressurser, sier Sandvik, er at de ofte fins i ulike vanskegrader og slik kan tilby muligheter for differensiering - eller se på norskverkstedet, eller matematikk.org, eller viten.no, eller naturundring.no.

Kan vi tillate oss i vår yrkesutøvelse å la være å ta digitale læringsressurser i bruk?

Bratholm (2008) henviser til Andersen (2003) som hevder at IKT åpner for differensiering under forutsetning av at lærerne har både digital, og ikke minst didaktisk kompetanse i å bruke de digitale læringsressursene. Hun sier videre at "Utdanningssystemet har den senere tid fått nye didaktiske og pedagogiske muligheter gjennom Web 2.0." Brattholm stiller i sin artikkel "Om bruk av digitale mapper på to grunnskoler" (Digital kompetanse, 3-2008, vol.3, s. 202-221), spørsmål om hvordan digitale mapper kan skape produktive læringsprosesser for elevene. Begrepet produktive læringsprosesser definerer hun som at "elevene i samarbeid med andre elever, lærere og andre ressurspersoner konstruerer kunnskap som oppleves relevant, og som er nødvendig for å kunne møte muligheter og utfordringer som finnes i informasjonssamfunnet." Dette kan vi jo selvfølgelig overføre til lærersamarbeid og skoleutvikling, og til lederutvikling!

I forskningsrapport nr. 6, "Forskning om tilpasset opplæring" skriver Kari Bachmann og Peder Haug at det som kalles læringstrykket, er svakt mange steder i skolen. Med det mener de at prioriteringen av faglig læring i arbeidet i skolen er lav. De skolene som lykkes med et høyere læringstrykk får elevene til å utnytte tiden på skolen bedre, og de får elevene til å drive med skolearbeid også utenom skoletiden. Et viktig skille mellom klasserommene og skolene er dermed i hvilken grad det er viktig å lære der. (Bachmann og Haug, 2006)

Det er kanskje betimelig å stille oss selv spørsmål om vi som skoleledere klarer å skape et faglig trykk slik at lærerne opplever større grad av viktighet av digital utvikling i skolen.

Ludvigsen sier at læring skjer i samspill med omgivelsene, med andre mennesker og med ulike former for verktøy, språklige eller fysiske. (Ludvigsen, 2000) Interaksjon mellom mennesker skaper relasjoner, like mye mellom leder og lærer som mellom lærer og elev, eller elevene i mellom. Medarbeidersamtaler og elevsamtaler er begge utviklingssamtaler og kan være et bidrag i relasjonsbygging. Tilrettelegging for pedagogisk drøfting på teamene er også bidragsytere. Vi skaper en kultur for undring, for refleksjon, for endring, og for læring - og vi skaper den sammen!

Det høres kanskje lettfattelig og enkelt ut, men jeg vet jo at det ikke er det. Jeg vet det, men holder likevel motet oppe. Det tar tid å endre praksis, men jeg slipper ikke troen på at det går an. Det er sikkert klart at vi ikke når den ideelle verden, men betyr det at jeg ikke skal streve mot den?

I dag vil jeg avslutte med et elevsitat, hentet fra Margareth Sandvik, ”Digitale verktøy i det flerkulturelle klasserommet.” (Sandvik, I Selj og Ryen 2008) Eleven beskriver sitt forhold til skriving og skriveutvikling.

”PC, det er gøy å skrive, det er lett. Når man skriver med hånd, skriver man skjevt, når man skriver på PC, man kan gjøre overskrift, gå inn på A, lage sånn skrift (peker på ”Leopardboken” som har overskrift i Word Art). Og bilder, man kan gå inn på Google og finne og lagre, og så ”sett inn”, da blir det satt inn. Jeg skriver store ting nå. Bøker. Det er morsomt. Den fineste boken er i klassen min, dinosaurboken, vi har skrevet på data og klippet ut, tegnet og limt inn. Vil du se den?”

Og som Sandvik så godt sier det; digitale elevtekster publisert på en tilgjengelig nettside får en annen verdi enn tekster som lukkes inne i en bok, og som kanskje bare læreren ser. Teksten, sier Sandivk, blir noe mer, slik som eleven også blir noen fordi han eller hun blir synlige i det digitale rommet.

Jeg kjenner jeg får frysninger – det er så bra!!!

søndag 25.oktober På tur

2009-10-25T13:05:00.008+01:00

Har vært på konferanse i forbindelse med strategiplanen "Likeverdig opplæring i praksis"

Sitter i leiligheten til min datter i Oslo, skal snart hjem. Fant disse filmsnuttene på nett, og syns det er godt gjort av en 7. klassing.

http://www.youtube.com/islandwind123, eller trykk på søndag 25. oktober.

Dette var bare et lite livstegn - kommer tilbake med mer når jeg er hjemme igjen.

Søndag 18. oktober. "Ferdigkjøp deig er lettvint, men smaker ikke like godt."

2009-10-18T14:43:00.004+02:00

Vi må tørre både å prøve og å feile for å finne den rette resepten. Vi må tørre å gå den lange veien. Tillate oss å gå den lange veien, ikke raske løsninger. (fritt fra UDIR, artikkelsamling 5 om "En lærende skole")

Det har vært hektiske dager denne helgen. Fredag åpnet fotoklubben utstillingen "ukjent landskap" i Fitjar kulturhus. Utgangspunktet for utstillingen var "gjør noe du ikke har gjort før". Vi har brukt lang tid på å utforske og utprøve nye kamera, nye teknikker, nye tema. Det har vært en lærerik prosess, og resultatet er strålende! Denne utviklende, inspirerende og lærerike prosessen overfører jeg til utvikling i skolen. Om det å utfordre seg selv, om det å tørre å gå den lange veien.

Vi bør utfordre oss selv i skolen.
Bakhtin gir oss et dialogisk syn på kunnskap som noe som utvikler seg gjennom å ta del i praksiser og praksisfellesskaper, for dermed å få adgang til flere perspektiver. (Hauge, Lund, Vestøl, 2007) Hvordan legge til rette for å skape denne adgangen er min oppgave som skoleleder. Jeg syns det er en utfordrende og inspirerende oppgave!

Vi bør ha oss selv som tema. dette er også, sier Dale, et kjennetegn ved den lærende organisasjon (Dale 1993:28) Tør vi gå i oss selv, ha oss selv som tema? Jada, det er klart vi gjør.

Arfwedson (i Engelsen, 2006:57) har på grunnlag av observasjoner funnet at lærere viser motstand mot forandringskrav som kommer utenfra. Manglende endringsvillinghet, å tilpasse læreplaner, reformer, til sin måte å undervise på. Egen undervisning endres ikke, diskuteres oftest ikke. Men stiller vi våre egne spørsmål? Utvikler vi oss innenfra og nedenfra?

Legger vi til rette for en langsiktig utvikling for fellesskapet kan vi også klare å integrere IKT i skolens virksomhet. På samme måte som vi må gjøre med integrering og implementering generelt. Ved å skape det gode møte, skape relasjoner mellom mennesker og det faglige. i et sosiokulturelt perspektiv hvor dialog og samspill bidrar til læringsfellesskap.

Kompetanseheving for lærere handler kanskje mest om å planlegge, gjennomføre, vurdere og lede læreprosesser. Kompetansebygging etter en strukturert plan. Teoretisk bakteppe. Å lære i lag. Om å lære å lære, og samhandlingssituasjonene, også blandt voksne. (Wadel, 2002) Cato Wadel skriver også endringsledelse mot en lærende organisasjon. (Wadel, 2004)

Kan vi vite noe om elevenes læring hvis vi ikke deltar der de lærer?

Jeg har stor glede av de ulike artikkelsamlingene om "En lærende skole" I dag har jeg gått gjennom artikkelsamling 5 og 6. De tar for teori, begrunner det de gjør, og deler erfaringene med oss som vil ta oss tid til å lese. Vi må lære oss å dele i skolen. Mange er på god vei, men vi kan bli mye bedre.

Del det du har, bruk det du får, D&B er et flott delingssted på nettet. Jeg undrer meg derfor over fremspillet om å gjøre dette stedet til et mer lukket sted. Hve er vi redde for? Å gå den lange veien? Å dele kunnskap? Å lære?

Nå skal jeg på tur!
Kanskje finner jeg noen nye fotomotiv, kanskje noen nye tanker. Utfordre meg selv!

13. oktober. Inspirasjon!

2009-10-13T23:08:00.003+02:00

Jeg følger hver dag andre bloggere. I dag var det Gunnar som inspirerte. Det er kjekt å følge bloggen og refleksjonene hans! Han sier at skoleledere har ansvar for å skape en best mulig læringssituasjon for elevene i skolen. Han tenker at vi "kanskje må vi ta til orde for at forskere bør samarbeide mer i praksisfellesskapet til skolene for å endre metoder, vurdering og økt elevmedvirkning? "

Jeg kunne godt tenke meg at en forsker fulgte skolen vår og utviklingen på skolen. Gjerne gjennom en lenger periode. Vi må kan hende gjøre dette via prosjekt som aksjonslæring? Rektor kan ikke klare oppgaven uten lærerene på lag. Hva må rektor gjøre for atlærerne blir med på laget, for sammen å utforske og reflektere rundt egen, og skolens praksis?

JAO henviser i sin blogg til Hildegunn Otnes og boka ”Å være digital i alle fag”. JAO anbefaler boka på det varmeste. Han skriver videre: "Hildegunn Otnes skriver innledningsvis følgende; ” Først når vi også klarer å endre praksisene, målrettet og gjennomtenkt, er vi digitalt kompetente.”

Vi kunne sikkert trenge hjelp utenfra! Hvor mye koster det å få Kjell Atle, eller andre, til å veilede og forske på oss, og sammen med oss? Aksjonslæring og aksjonsforskning henger sammen, og blir brukt en del.

Eller holder det at vi allierer oss med entusiastene på skolen? Vil flertallet av lærere være villige til å endre praksis?

I dag hørte vi på Kjersti Botnan Larsen og Ida Large fra Utdanningsdirektorater snakke om Ny vurderingsforskrift. Kultur for læring står sentralt når det gjelder vurdering for læring.
Mange spørsmål...og kultur står fremdeles fremst i pannebrasken!

mandag 12. oktober Jeg undrer meg

2009-10-13T00:14:00.006+02:00

Platon fryktet at skrivekunsten ville produseres utenfor bevisstheten og ødelegge hukommelsen.

Noen bruker bloggen som huskelapp.

IKT er et redskap som kan brukes til å produsere kunnskap.

For å møte kompleksitet og raske endringer må vi utvikle læringskulturen på skolen vår. I nyskapings- og endringsprosesser fremtrer skolelederen og lederteamet som en helt avgjørende suksesskriterium (Kvalitetsutvalgets innstilling 2003)

Som leder kan jeg vise vei. Systematisk; hver uke, hver dag. Planmessig; visjon, hvor vil vi på vår skole.

At digitale skiller i forhold til skolens internettilgang kan minke, mens gapet mellom klasserommene kan øke (Frønes, 2002), må vi kanskje til en viss grad tåle. Det som er en større utfordring er å minske skillene når tilgangen er lik for alle på samme skole. Jeg kan bidra til, og vise kollegaene mine vei i praksis, skape et læringsmiljø for elevene hvor "datamaskinen er et gjennomtenkt verktøy i den daglige pedagogiske virksomheten " (M. Sandvik, i Selj og Ryen 2008) Margareth Sandvik drister seg videre til å påstå at digitale vektøy skaper lærelyst. Den påstanden stiller jeg meg bak, og jeg vil gi alt jeg har som pedagog for å skape lærelyst hos elevene! Kan jeg klare dette hos lærerene også?

Jeg må ha praksis som utgangspunkt; "Aksjonslæring har praksis som utgangspunkt og forbedret praksis som siktemål." (S. Rognaldsen 2008) Jeg har fått gode råd fra C. Dons om hvem som, i min region, er "gode på" aksjonslæring. Dette kan være en vei å gå, men må alle mene de har et behov for endring før vi kan sette i gang?

Rognaldsen sier om pedagogisk lederskap at det kanskje først og fremst handler om å administrere og lede et kulturelt fellesskap. Han sier videre at det bl.a dreier seg om å kunne "betrakte egen organisasjon utenfra". Det handler om mellommenneskelige relasjoner, "mellommenneskelige prosesser og om å forholde seg til problemstillinger i en uoversiktlig organisasjon som skal betjene et komplisert storsamfunn der det finnes mange og ulike oppfatninger av og forventninger til skolen." (S. Rognaldsen 2008). Den pedagogiske utviklingsdebatten, og tiden vi brukte til refleksjon i lederteamet nå i høstferien er er viktig steg. Refleksjon, prøving, feiling, refleksjon.

Jeg kan bidra til å skape rom for den praktisk pedagogiske debatten. Litt hver dag.

Systematisk bruk av fellestiden.

Hvordan kan vi bruke artefaktene i undervisningen?

Dele undervisningsopplegg med lærerne. Vise vei i praksis. Skape et fellesskap.

Bygda dør ikke fordi banken legges ned, eller posten, butikken eller skolen -

bygda dør når ildsjelene og entusiastene flytter! Jeg kan ikke alt like godt, men jeg vet om noen som kan!

Jeg blir kjent med visjonene til personalet etterhvert som dagene går, og kan hende jeg skulle starte med en analyse med utgangspunkt i disse?

Mange tanker og utfordringer idet døgnet har endret dato. I morgen er nok en dag, og jeg skal i Grieghallen og høre om ny vurderingsforskrift.

ti min over onsdag 7. oktober .....som bølgen...

2009-10-08T00:10:00.001+02:00

...er jeg på vei...

var innom Øystein Johannesen sin blogg i dag, og fant disse linjene: IKT-ferdigheter for læring. Fokus på digitale ferdigheter forbundet med kognitive prosesser.

I morgen er også en dag.

mandag 5. oktober Kultur for endring

2009-10-05T23:07:00.003+02:00

Kultur skapes av menneskene i organisasjonen. Å få tiltak til å virke i skolen handler ifølge Gunnar Berg mer om skolekultur og aktørberedskap enn om selve tiltaket. Aktørberedskap i denne sammenheng dreier seg om kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos deltakerne i et aktuelt endingsarbeid. Begrepet omfatter også skolens mottakelighet i form av de organisatoriske strukturene i det skolemiljøet som skal omforme ny kunnskap til praktisk handling. (Berg 1995)

Erstad skriver om institusjonelle vilkår for endring. Han sier at det som er det avgjørendefor å kunne arbeide konstruktivt med IKT i opplæringsarbeidet, er at lærerne greier å frigjøre seg fra tradisjonelle vilkår og rammer i skolen som institusjon. Hvis ikke, sier Erstad, vil IKT bare fungere som noe elever og lærere gjør i tillegg til det øvrige læringsarbeidet, neo som lett skaper frustrasjoner og konflikter i hverdagen. (Erstad 2005)

Skoleleder har en viktig rolle som endringsagent. Skoleleder må være visjonær, rollemodell, veileder, ha gode relasjoner og kommunisere godt med både lærere, elever og foreldre. Skoleleder skal være pådriver i utviklingsarbeidet, kunne bygge nettverk både internt og ekstern, etablere team og kunne sette seg selv i en lærende posisjon, sier Erstad. Skolekulturen vil være utslagsgivende for både hvordan den beveger seg i et utviklingsforløp, og hvordan den takler det å være og lære i en utviklingsfase. ( Erstad )

Hvordan jeg kan fremstå som en god endringsagent, for og med menneskene i min organisasjon, står ennå ubesvart. Å endre kultur og subkulturer gjøres ikke over natten. Helhetlig og lansiktig planlegging vil være viktige faktorer for å skape endring. Jeg gleder meg til å gå grundigere inn i både kulturen og i skoleutviklingsarbeidet. Hvordan kan jeg bidra til at min skole blir en lærende skole, og der IKT blir et konstruktivt supplement i det pedagogiske arbeidet ?

onsdag 30. september dannelse, kultur for endring og sosiale medier

2009-09-30T22:23:00.000+02:00

I dag har jeg diskutert med både skoleleder og elever på vgs omkring tema bruk av sosiale medier i opplæringen. Jeg har brukt en del tid på D&B, og fulgt debatten rundt bruk av bl.a. facebook i opplæringen.
Noen mener facebook, og andre sosiale medier, hører til på fritiden, mens andre mener det kan brukes kreativt i opplæringen. Noen kommuner stenger for tilgangen, andre gjør det ikke. I avisene kan vi lese om frustrerte lærer som ikke har kontroll over hva elevene driver på med i timene der de sitter bak pc-skjermene sine.
I Utdanning 05.10.2007, i et svar til I. Eidsvåg, skriver K.A. Halvorsen: ”Riktig” bruk av den nye elektronikken krever at både lærere og elever tenker nytt om læring og undervisning. Ellers skaper man lett undervisningssituasjoner hvor mange elever faktisk lærer mindre enn før. Når elever utstyres med bærbare pc-er på nett i tradisjonelle klasserom hvor det drives ”god gammel” – og lærersentrert – klasseromsundervisning, sier det seg sjøl at de nye mulighetene teknologien gir, lett avleder og stjeler elevoppmerksomhet. Mange vil fristes til å besøke nettsider som ikke nødvendigvis er relevante for skolearbeidet, eller til å chatte med kompiser i liknende situasjoner. Dette går særlig ut over dem som ikke er mest motiverte for skolearbeid." Han sier videre at skal vi få mer kunnskap igjen for millioninvesteringene i ikt til skolene, kan vi ikke fortsette å undervise som før, bare med pc på pulten og strøm på tavla.
Et hovedpoeng må være, som Halvorsen sier, at "Ny teknologi framtvinger ny praksis og ny organisering av denne praksisen. Skolen kan ikke fortsette som om boktrykkerkunsten var siste nytt i undervisningsteknologi. Ny teknologi + gammel praksis = svært kostbar gammel praksis."

Jeg forstår at både lærere og foreldre er frustrert over elever som driver digital mobbing, henger hverandre ut på youtube, og over unge jenter som legger bilder av seg selv, halvnakne, på nett for hele verden. Hvordan kan vi i skolen bidra til en god dannelse? For det handler vel kanskje ikke OM vi skal bidra til god digital dannelse, men om hvordan vi kan skape dette. Da handler det kanskje også om skolens kultur for endring. Dette er ikke en lett skolelederoppgave, men ikke desto mindre viktig. Dette er fortsatt en stor og viktig debatt!

Onsdag 16. september Jeg har stor tro

2009-09-16T23:11:00.002+02:00

Jeg har stor tro på at mulighetene teknologien gir kan utvikle en pedagogikk som bygger på - og utfordrer elevenes forskertrang! Og som Kjellah sier, så mener også jeg at ALLE har en nygjerrighet og forskertrang, særlig ved skolestart! Jeg er også av den mening, at dette burde utfordre lærere til å skape og konstruere læringsarenaer for elevene som er autentiske og motiverende for mange av dem som vi i dag ikke klarer å engasjere? Særlig når vi kobler dette mot de nye framstillingformene som blir tilgjengelig når vi intergrerer IKT i skolen? Å bruke IKT i norskopplæring for språklige minoriteter f.eks. er veldig utviklende for elevene. Digitale fortellinger, visualisering, lyd og bilde: perfekt - hvis du tør prøve!

Tenker på den gangen jeg ble presentert for IKT for første gang - for lenge siden. Jeg syns det var så spennende med alle hjemmesidene folk laget - det ville jeg også lage. Uten kompetanse, men med nygjerrighet og mye svette og tårer, så lærte jeg meg å skrive html-språk, behandle bilder etc etc. Nettopp på grunn av min forskertrang og nygjerrighet så klarte jeg det! Ikke nødvendigvis et strålende resultat, men jeg klarte det. Det vet jeg alle kan, men de må ville og de må tørre - og IKT biter jo ikke!

Jeg har stor tro på verktøyene hvis vi bruker dem riktig! Praksis har vist meg at lærere som tør, de får det også til! Neste utfordring skolen har, er kanskje som Wiktor sier; å sette nytt fokus på lærerrollen?

Tirsdag 15. september Nye muligheter

2009-09-15T23:36:00.004+02:00

Kjellah henviser til Dagbladet som hadde et oppsalg i sommer hvor det sto noe slikt som at vår skole passer dårlig for 1 av 3 elever. Han utfordrer meg med spørsmålet om jeg tror vi kan bruke IKT til å gjøre noe med dette?

Min umiddelbare tanke var; nei, det tror jeg ikke. Ikke ny teknologi i seg selv. Det viktigste redskapet, og den viktigste ressursen i skolen er og blir, etter mine, og en del forskeres mening - LÆREREN! Teknologien kan hjelpe oss på veien, hjelpe oss til utvikling, og kanskje til å forstå elevens verden. Det fordrer dog at læreren er åpen for dette. Jeg tror nok det vil komme endringer, men det tar tid. Om det blir en skole som vil passe for alle - ja, det må vi jo håpe at vi som arbeider i skolen kan og vil klare. Differensiering og teknologi burde passe godt sammen, men det avhenger av den som har ansvaret for å legge til rette for at opplæringen skal passe for alle. Det jeg er overbevist om, er at den læreren som tar utfordringen, tar i bruk IKT, tar i bruk digital tavle, tar i bruk artefaktene som finnes -
vil gi elevene nye muligheter, og samtidig utvide sine egne muligheter i sitt pedagogiske virke.

Utrolig kjekt og inspirerende med inspillene dine Kjell Atle!

Mandag 14. september. Valg

2009-09-14T21:40:00.001+02:00

Det valget vi har gjort i dag får betydning for hvordan landet skal styres de neste fire årene.
De valgene vi gjør når det gjelder hvordan vi organiserer skolehverdagen vår, har betydning for i hvilken grad lærere lykkes med å forankre en nye teknologien i vårt eget læringsarbeid og faglige sammenhenger (O. Erstad 2005)
Jeg tror Erstad har mye rett i det han sier. En lederutfordring i så måte, er å tørre å vise nye veier. Jeg vil gjerne ta i bruk digitale tavler på skolen, og jeg må utfordre meg selv til å finne veier som kan skape nygjerrighet og inspirasjon. Nok et valg!

Søndag 13. september. Tid

2009-09-13T20:53:00.001+02:00

Tid er et relativ fenomen. Vi har ofte ikke tid, i alle fall ikke tid nok. Nok tid.
Spørsmål om hvilken tid vi skal ta av, for å løse ulike oppgaver, kommer ofte fram når det skal innføres nye element i skolen. Hvilken tid skal vi ta av?

Skolens arbeidsår har mange - mange timer. Vi har den tiden vi har. Alle går ikke like fort. Noen løper, andre halter, og andre igjen siger sakte på fram. Det må være greit. Alle kan ikke følge samme tempo, hverken elever eller lærere. La den løpe den som løpe kan, og godta at ikke alle løper like fort.

Vi har den tiden vi har.

Torsdag 10. september Jeg speider, confused...og på leit etter den røde tråden

2009-09-10T22:39:00.002+02:00

I dag har jeg invitert lærere på den nye skolen min til å følge bloggen min. Jeg har også sett litt på bruken av IKT på skolen. På ungdomstrinnet bruker de så og si bare PC, og ikke skrivebok! Lærerne mener det er veldig positivt! Det er utrolig kjekt!
Er løkkeskrift en utdøende?
Det er så mye å gripe fatt i....leter etter den røde ullete tråden.
Snart helg - med foto, bursdag og LESING!

Onsdag 9. september Attityd

2009-09-09T23:14:00.003+02:00

Det hevdes i E-learning Nordig

at IKT tilrettelegger for både faglig sterke og faglig svake elever

at flere lærere opplever forbedrede prestasjoner blandt de faglig sterke elevene

at jo mer lærere benytter og verdsetter IKT som verktøy til differensiering, desto større effekt opplever de

Da har det kanskje først og med våre holdninger til IKT å gjøre da? Opplagt vil noen sikkert si.
Min oppgave blir da å legge til rette for en holdningsendring. Jeg tror jeg vil ringe til Læreren, superekspert i bruk av digitale tavler. Hun kan hjelpe meg med å vise vei! Vi må se og oppleve det i praksis.

Tysdag 8. september. Vi skapes når vi skaper noe sammen med andre (Comenius)

2009-09-08T20:34:00.006+02:00

Randi spør meg om ledelsen på min skole er klar for å satse på IKT.

Ledelsen på min skole er uten tvil klar. Bruk av it's learning er kommet veldig godt i gang. Ledelsen bruker projektor, powerpoint etc. når det er behov for det. Ledelsen bruker de artefakter som finnes.Jaja, man kan jo ikke bruke alt da. Det jeg vil si er at ledelsen, rektor og undertegnede bruker de verktøyene som er tilgjengelige. Informasjonsflyten på It's learning er stor! Det bør ikke være vankelig for lærerne og holde seg oppdaterte.

Det jeg synes mangler på skolen er digitale tavler. Digitale tavler har et stort potensiale om de brukes fornuftig, og ikke bare som TV-skjerm.

Jeg må sette meg inn i hvordan ikt blir brukt i fagene før jeg kan si veldig mye mer. Mye å sette seg inn i på ny skole, men det er jo bare å starte diskusjonen med lærerne- i morgen! Kanskje jeg skal invitere dem til å kommentere bloggen min også?

mandag 7. september Om å ha noe å strekke seg mot

2009-09-07T22:30:00.005+02:00

Det har vært en lang dag. En god dag. Mye bra jobbing først på jobb, og så i fotoklubben. Hjemme 21.30...som gir for lite rom for lesing. Litt tid tid å skrive i bloggen. Det er i grunnen litt artig, for tankene ruller hele dagen. Implementering av IKT i skolen ligger helt fremst i pannebrasken -nesten hele tiden! Det takket være denne bloggen. Det som opptar meg mest i dag er hvordan jeg skal få kommentert andre som blogger på blogspot. Jeg får bare opp en melding om feil på siden når jeg vil sende en kommentar til de som bruker blogspot, ikke til de som bruker blogg.no. Kan det ha noe med innstillingene bloggerne bruker? De som skal kommentere må i tillegg ha en konto på google, eller openID, eller... Det har jeg, men klarer likevel ikke å få publisert kommentaren. Vel, noe skal man jo ha å strekke seg etter. Jeg har en vei å gå på den tekniske siden! ...og på en hel del andre sider også, men nå tar jeg kveld!

Søndag 6. september. Både kvile og dag.

2009-09-06T18:56:00.007+02:00

Kviledag? Ikkje her i gården! Bildet over er fra gårdagens fotolab.arbeid. Liker bildet. Kanskje jeg kan ta det med på utstillingen i oktober? Kunne tittelen vært både-og?

Dagens lærere skal både informare og communicare ved blandt annet hjelp av techne og logos. Vi skal undervise og forme, vi skal overføre, gi videre vår kunnskap til dagens unge, og vi skal blandt annet gjøre dette ved hjelp av teknologi. Blandt annet.

I dag vil jeg slå et slag for skolens læringssenter, Simsalabim. Det inneholder bøker, datamaskiner, storskjerm, lydanlegg, mini-scene, språkposer med konkreter, spill, lærer i 100% stilling, og ressurselever. Læringssenteret inneholder ikke bare det ene, men både det ene og det andre. Det har både analoge hjelpemidler og digitale hjelpemidler, og ikke minst dyktige mennesker. Ikke et tradisjonelt skolebibliotek, men et informasjonssenter utrustet med det vi trenger for å finne informasjon og kunnskap. Elevene bruker alle elementene flittig.

Vi trenger alle komponentene når vi snakker om opplæring og bildung.

Det ene utelukker ikke det andre. Vi kan ikke la elevenes leseferdigheter gå dukken fordi vi innfører IKT i skolen. Vi kan heller ikke la være å bry oss om IKT i skolen fordi vi kanskje mener læreboken er det beste verktøyet for læring. Vi må bruke de ressursene vi har, de verktøyene vi har for å gi elevene best mulig læring. Vi har i dag 13 år til rådighet. Det er oppdraget, og det er vår plikt å gjøre dette. Vi må slutte med å kaste vekk mer tid på å snakke om det vi må gjøre. Nå er det tid for handling. Prøving og feiling fører også til læring! Det er bare å sette i gang. Noen ganger er det mennesker i nærmiljøet som er det beste "verktøyet" for å gi oss kunnskapen, noen ganger er det læreren, noen ganger er det eleven, noen ganger boken, og noen ganger IKT. Vi må lære oss å ta i bruk de rette verktøyene og hjelpemidlene til de riktige oppgavene. Elevene skal få ferdigheter i både lesing, skriving, rekning, og digitale verktøy. Vi kan gi dem dette!

Søndag er kviledag. Søndag er arbeidsdag.
Søndag er en både-og-dag!

Solskinn 5. september

2009-09-05T11:16:00.004+02:00

blått.

Endelig hjemme etter en rimelig slitsom tur hjem fra Trondheim i går. Ferdig med forlesning i tretiden, tusling i byen noen timer, venting på Værnes i, etterhvert MANGE timer. Klart at mitt fly måtte være forsinket, 1 time og 40 min = fergen jeg skulle hjem med var jo gått for lenge siden da jeg kom på kaien! Var hjemme kl. 02.00. Tar gjerne i mot medynk!

Ok. Hva sitter jeg igjen med etter første økt på nivå 2 i Master i skoleledelse?
ITU-Mentor. Et verktøy som virker ok. Du kan prøve det ut ved å besøke linken. Prøv demoen. Det tenker jeg også å gjøre et par ganger til. Kanskje vi kan prøve det på skolen etterhvert?

Åpen-hånd var en fin metode for kreativ strategiutvikling. Refleksjon rundt skolens ståsted, visjon, hvordan vi kan jobbe framover i forhold til de utfordringene som finnes. Det hele var lagt opp som et spill hvor en skulle, ut fra gitt problemstilling, assosiere ut fra et tilfeldig foto. Det var både utfordrende, kreativt, og morsomt!

Leif M Hokstad foreleste om det didaktisk perspektivet og ikt. Anbefaler alle å lytte til Hokstad ved neste anledning.
Hvordan kan vi i skolen bidra til å minske avstanden mellom lærer - innhold - elev? For avstanden opplever jeg som stor. Det kan være jeg endrer syn etterhvert, når jeg tilegner meg mer kunnskap om området. Likevel, jeg tror skolen har enorme utfordringer på dette området. Jeg tar gjerne i mot gode råd på veien!

Kjellahs skjema om forandringens dimensjoner var veldig bra! Har skolen en visjon, og er den i så fall forankret i hele virksomheten? Har vi kompetanse til å møte de utfordringene teknologien bringer med seg? Hvilke kompetanse trenger skolelederen for å lede integreringen av ikt på skolen?

Bente S anbefalte oss å legge andre hobbyer til side da dette er et krevende studie. Jeg tenker som så at det gjelder å ikke bli for ensidig; i dag vil jeg derfor vie dagen til framkalling av film, og forberedelse til fotoutstilling i oktober. Det gir også energi!

4. september

2009-09-04T09:42:00.002+02:00

Drakamp.

Forelesning, IKT,
Marit har bursdag - Gratulerer!

Flere utfordringer i vente, hodebry; hva skal til i skolen for at forholdet mellom lærer-innhold-elev ikke blir større enn det er i dag?

For egen del kommer tiden framover til å dreie seg om paradigmeskiftet fra å lese til å skrive på web

snart 4. september

2009-09-03T23:23:00.001+02:00

kveld

Åpen-hånd-sesjonen i dag var fin! Fikk meg til å tenke på kollegaveiledning. Det er også, for meg, en fin metode. At Åpen hånd-metoden bruker bilder syns jeg var genialt! Det åpnet for en annen type refleksjon. I tillegg er det hele bygget opp rundt kloke spørsmål, og vi blir ledet fram mot målet på en god måte. Jeg kunne godt tenke meg å prøve dette ut på min egen arbeidsplass! Selv om vi var trøtte var det veldig god stemning, og latteren satt løst. Tenk at det kan komme noe så bra ut av en oppgave på et kurs - imponerende!

.....men nå er det natta - håper jeg når forelesningen som starter 08.15....og at jeg klarer meg, uten å måtte ta i bruk den samiske halvtimen!

God natt!

3. september

2009-09-03T10:57:00.001+02:00

glad

Ny dag på masterstudiet i skoleledelse. Ett av mine mål for dagen er å fortelle min eminente IKT-foreleser at jeg er en forsøksBlogger!

tirsdag 1. september 2009

2009-09-01T20:13:00.001+02:00

Forstår at jeg må bli flinkere, eller rett og slett kutte ut.
I morgen reiser jeg til Trondheim for å fortsette studiet, og der skal vi nok blogge en del. Har det noe for seg å blogge?

dagens blogg

2008-07-17T12:39:00.002+02:00

tanker tilbake til januar, lenge siden

mange problemstillinger passe

snart jul

2008-07-17T12:18:00.002+02:00

snart jul igjen
nye utfordringer